Vanninntrenging – råteskade – tilkomstutgifter.

Saken gjaldt en boligeier som oppdaget våt isolasjon i kjelleren og meldte fra til forsikringsselskapet. En takstmann konkluderte med at sviktende drenering rundt huset hadde ført til fukttransport gjennom ytterveggene over tid. Selskapet avslo dekning for selve vannskaden fordi den ikke skyldtes en plutselig hendelse, slik forsikringsvilkårene krevde. Da veggen senere ble revet, ble det oppdaget råteskader i stenderverket, og selskapet aksepterte å dekke selve råteskaden. Selskapet nektet imidlertid å dekke tilkomstutgiftene, altså kostnadene ved å komme til for å utbedre skaden. Sikrede krevde dekning for hele skadeomfanget. Nemnda kom til at den opprinnelige vannskaden ikke var dekningsmessig fordi den skyldtes gradvis fukttransport og ikke plutselig vanninntrenging. Videre pekte nemnda på at råtedekningen i vilkårene hadde et unntak for kostnader til å utbedre ikke-erstatningsmessig vannskade som har utviklet seg forut for råteskaden. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at forsikringsdekning ofte er begrenset til plutselige hendelser, og at skader som utvikler seg gradvis over tid, som følge av manglende drenering, kan falle utenfor dekningen selv om de fører til følgeskader som råte.