Arealavvik – 5 % av 97 kvm – uenighet om avvikets størrelse – betydningen av at selgers takstmann kan bebreides for feilen – avhl. §§ 3-8, 4-12, og 4-14. (FinKN 2021-338)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 7 750 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- arealavvik · takstmannsfeil · mangel · dissens · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet på Frogner i Oslo solgt for 7,75 millioner kroner pluss fellesgjeld, der arealet ved salget var oppgitt til 97 kvadratmeter P-rom. Da kjøperen skulle selge boligen videre, viste en ny tilstandsrapport et areal på 92 kvadratmeter, en differanse kjøperen mente utgjorde 5 kvadratmeter og 5,15 prosent. Selskapet var uenig i beregningen og mente avviket bare var 2 kvadratmeter, tilsvarende 2,06 prosent, og at dette uansett ikke var stort nok til å utgjøre en mangel. Kjøperen anførte også at det var grunnlag for å identifisere selgeren med feilen begått av selgers takstmann. Nemndas flertall kom, etter dissens, til at det forelå en mangel etter avhendingsloven, og kjøperen fikk medhold. Saken viser at det kan oppstå uenighet om selve størrelsen på arealavviket, og at slik uenighet kan ha stor betydning for utfallet i grensetilfeller. Dissensen i nemnda illustrerer også at vurderingen av om et arealavvik er stort nok til å utgjøre en mangel, ikke alltid er opplagt. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å få en presis og etterprøvbar arealmåling ved kjøp, og at uenighet om beregningsmetode kan bli avgjørende ved en senere tvist.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En 4-roms leilighet i bydel Frogner i Oslo oppført i 1894 ble solgt "som den er" for kr 7,75 mill., samt andel fellesgjeld på kr 174 332, og overtatt av kjøper den 1.10.17. Ved salget ble det opplyst at boligen var på 97 kvm (P-rom). Kjøper skulle selge boligen våren 2020, og innhentet i den forbindelse en tilstandsrapport. Boligens areal i P-rom ble da vurdert til 92 kvm, hvilket var 5 kvm mindre enn ved kjøpet av boligen (5,15 %). Kjøper anførte at det ble gitt uriktige opplysninger, samt at det var grunnlag for identifikasjon med selgers takstmann. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte at avviket kun var 2 kvm (2,06 %), samt at avviket kjøper skisserte uansett ikke var stort nok til å danne grunnlag for mangelsansvar. Nemndas flertall kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.