Arealavvik – 5 % av 80 kvm – betydningen av at selgers takstmann kan bebreides for feilen – innvirkning – avhl. §§ 3-8 og 4-12. (FinKN 2021-337)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 6 850 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- arealavvik · takstmannsfeil · mangel · innvirkning · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en andelsleilighet i Oslo solgt for 6,85 millioner kroner, hvor det ved salget ble opplyst et areal på 80 kvadratmeter. Da kjøperen senere skulle selge boligen, viste en ny måling at arealet i realiteten var 4 kvadratmeter mindre, trolig fordi selgers takstmann feilaktig hadde medregnet et trapperom to ganger. Selskapet bestred ikke at opplysningen var uriktig, men mente avviket ikke ville ha påvirket avtalen dersom riktig areal hadde vært kjent. Nemnda vurderte om feilen hadde innvirket på avtalen og la vekt på at feilen skyldtes forhold selgers takstmann kunne klandres for. Nemnda kom til at det forelå en mangel etter avhendingsloven, og kjøperen fikk medhold. Saken viser at selv relativt små arealavvik, her rundt 5 prosent, kan utgjøre en mangel dersom feilen skyldes en klar feilmåling fra takstmannen, og at årsaken til avviket kan ha betydning for vurderingen. For boligkjøpere er lærdommen at det kan være verdt å undersøke bakgrunnen for et arealavvik nærmere, særlig om det skyldes en konkret feil hos den som utførte målingen, fremfor bare å se på avvikets størrelse isolert.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En andelsleilighet over to plan i bydel St. Hanshaugen i Oslo oppført i 1918 ble solgt "som den er" for kr 6,85 mill., og overtatt av kjøper den 10.1.18. Ved salget ble det opplyst at boligen var på 80 kvm i bruksareal (BRA) og P-rom. Kjøper planla å selge boligen våren 2020, og en takstmann ble engasjert for å utarbeide tilstandsrapport. Ved arealmålingen kom takstmannen til at boligens areal var 4 kvm mindre enn opplyst ved kjøpet av boligen. Årsaken til feilen var trolig at takstmannen ved salget i 2018 hadde medregnet et trapperom to ganger. Kjøper reklamerte overfor selskapet, og viste til at det ble gitt uriktige opplysninger om boligens areal. Selskapet bestred ikke at opplysningene var uriktige, men anførte at det ikke ville ha virket inn på avtalens innhold dersom korrekt areal hadde blitt opplyst. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.