Erstatningsoppgjør etter påkjørsel – skadeomfang – bal. § 8, skl. § 4-1.

Saken gjaldt uenighet om omfanget av skader etter at klagers parkerte bil ble påkjørt av en lastebil. Ansvarsselskapet erkjente ansvar for påkjørselen og utbetalte erstatning basert på en takst. Klager mente imidlertid at taksten ikke tok høyde for en skade på stabilisatorstaget, og krevde dette dekket i tillegg. Selskapet avviste dette kravet, og pekte på at skaden befant seg på venstre side front, mens sammenstøtet hadde skjedd på høyre front. Selskapet mente det var lite sannsynlig at en slik skade kunne oppstå ved denne typen kollisjon, og at den i så fall krevde en langt kraftigere påkjenning enn det som var tilfellet. Selskapets vurdering var at skaden trolig hadde oppstått ved en tidligere anledning.

Nemnda vurderte de tekniske forholdene og kom til at det ikke var sannsynliggjort at skaden på stabilisatorstaget hadde oppstått i forbindelse med den aktuelle kollisjonen. Klager fikk dermed ikke medhold i kravet om ytterligere erstatning.

Saken viser at det er den som krever erstatning som må sannsynliggjøre at en skade faktisk skyldes den konkrete hendelsen det kreves erstatning for. Når skadens plassering og omfang ikke stemmer med skademekanismen, kan det svekke sannsynligheten for årsakssammenheng betydelig.