59 år gammel bolig – feil ved drenering, mur og kledning – risikoopplysninger – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2021-198)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 2 600 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- opplysningsplikt · drenering · råteskader · fukt · vesentlighet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en halvpart av en tomannsbolig fra 1960, solgt som den er for 2,6 millioner kroner. Etter overtakelsen oppdaget kjøper råteskader ved utvendige fasader, riss i mur og fuktproblemer i kjelleren. Partene var uenige om hvilke utbedringstiltak som var nødvendige og hva de ville koste, og engasjerte hver sin fagkyndige. Kjøper mente selger og selgers takstmann hadde brutt opplysningsplikten og at avviket var så stort og upåregnelig at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avslo kravet og viste til at det ikke var sannsynliggjort svikt i opplysningene, og at avviket uansett ikke var vesentlig ut fra selskapets egen rapport. Nemnda kom til samme konklusjon som selskapet, og fant at det ikke forelå noen mangel. Saken viser at ved eldre boliger vil forventet tilstand og slitasje spille inn i vurderingen av om et avvik er vesentlig, og at uenighet mellom fagkyndige om utbedringskostnader ikke automatisk fører til at kjøper vinner frem. Kjøpere bør være bevisste på at eldre bygningsdeler som drenering og fasader kan ha naturlig behov for vedlikehold, og at dette tas med i vurderingen av hva som er en normal risiko ved kjøp av eldre bolig.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en tomannsbolig oppført i 1960 i Rana kommune ble solgt "som den er" for kr 2,6 mill., og overtatt av kjøper den 8.3.19. Ved salget ble det opplyst om enkelte oppgraderinger, men at årstall var ukjent. Etter overtakelsen oppdaget kjøper råteskader ved utvendige fasader, riss i mur, og vann i kjelleren. Begge parter engasjerte fagkyndige, og det oppsto uenigheter om nødvendige utbedringstiltak og -kostnader. Kjøper anførte at selger og selgers takstmann hadde misligholdt opplysningsplikten, og at utbedringsbehovet var så stort og upåregnelig at det forelå en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste til at det ikke var sannsynliggjort en opplysningssvikt, og på bakgrunn av selskapets rapport var heller ikke avviket vesentlig. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.