Tap av smykker – oversittet meldefrist – fal. §§ 2-2 og 8-5 første ledd.

Saken gjaldt tap av smykker som ble oppdaget lenge etter at tapet faktisk hadde skjedd, mens sikrede var innlagt på sykehus. Kravet ble meldt til selskapet først flere år senere, og selskapet avslo erstatning fordi meldefristen på ett år etter forsikringsavtaleloven § 8-5 første ledd var oversittet. Sikrede anførte at hun ikke kunne bebreides for forsinkelsen på grunn av sykdom, og at selskapet ikke kunne påberope fristen fordi informasjon om den ikke fremgikk direkte av forsikringsbeviset for reiseforsikringen, men bare av et generelt forsikringsbevis som gjaldt alle hennes forsikringer. Nemndas flertall kom til at informasjonen om meldefristen var tilstrekkelig fremhevet i det generelle forsikringsbeviset, og at selskapet derfor kunne gjøre fristoversittelsen gjeldende. Kravet ble dermed avvist. Saken viser hvor viktig det er å melde skader og tap til forsikringsselskapet så raskt som mulig, og at forsinkelser kan føre til tap av rettigheter selv om det foreligger gode grunner for forsinkelsen. Den viser også at informasjon i et samlet forsikringsbevis for flere forsikringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle selskapets opplysningsplikt om frister, selv om informasjonen ikke gjentas i det spesifikke beviset for den aktuelle forsikringen.