Erstatningsoppgjør – husleietap – reparasjonsperiode – spørsmål om klagefrist – fal. §§ 8-5 og 20-3

Saken gjaldt et erstatningsoppgjør etter at en leietaker ble funnet død i en utleid leilighet, som følge stod urørt over lengre tid før den ble frigitt av politiet. Utleier og selskapet var uenige om hvor lang reparasjonsperiode som skulle legges til grunn ved beregning av husleietap, samt om det skulle gis ytterligere erstatning for blant annet strøm, vask, reise- og advokatutgifter. Selskapet mente sikrede uansett hadde oversittet klagefristen for å bringe saken videre, og at det opprinnelige oppgjøret var korrekt. Nemnda tok ikke stilling til om klagefristen faktisk var oversittet, men kom i stedet til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for den skriftlige behandlingen i nemnda. Dette gjaldt særlig spørsmålet om hvor lang tid reparasjonen realistisk skulle ha tatt, og hvilke kostnader som var nødvendige og rimelige som følge av skaden. For forsikringstakere viser saken at tvister om beregningsgrunnlaget for driftstap og reparasjonstid ofte krever konkret vurdering av byggetekniske og praktiske forhold, noe som kan gjøre slike saker vanskelige å avgjøre uten muntlig bevisføring.