Mus – selgers opplysningsplikt – uenighet om utbedringskostnader – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 andre punktum. (FinKN 2021-1219)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 4 450 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9 andre pkt.
- Stikkord
- mus · opplysningsplikt · vesentlig avvik · utbedringskostnader
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig solgt som den er for 4,45 millioner kroner. Selger hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til mus i egenerklæringen. Etter overtakelsen oppdaget kjøper museproblemer og mente selger hadde gitt mangelfulle opplysninger, samt at det forelå et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente. Selskapet avslo kravet og viste til at det kun var registrert to enkeltstående mus i selgers eiertid, noe som ikke utløste opplysningsplikt. Selskapet mente heller ikke avviket var vesentlig, og pekte på at utbedring kunne gjøres billigere enn kjøper hevdet. Nemnda ga selskapet medhold og fant at det ikke forelå noen mangel ved boligen. Saken illustrerer at ikke enhver forekomst av skadedyr utløser opplysningsplikt eller gir grunnlag for mangelskrav, særlig når forekomsten er begrenset og ikke representerer et vedvarende problem. For kjøpere viser saken viktigheten av å dokumentere omfang og varighet av et problem, samt at uenighet om utbedringskostnader kan være avgjørende for om et avvik anses vesentlig. Egenerklæringsskjemaet er sentralt i vurderingen av hva selger visste og burde opplyst om, men terskelen for hva som må opplyses avhenger av forholdets alvorlighetsgrad og hyppighet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Bø kommune oppført i 1991 ble "solgt som den er" for kr 4,45 mill., og overtatt av kjøper 29.8.19. Ved salget hadde selger svart "Nei" på spørsmål i egenerklæringen om kjennskap til blant annet mus. Etter overtakelsen reklamerte kjøper over mus i boligen. Kjøper anførte at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger om museproblemene, og at det forelå et vesentlig avvik. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste til at det i selgers eiertid var tatt én mus da huset var nytt, og én mus vinteren før salget. Dette var ikke omfattet av selgers opplysningsplikt. Selskapet kunne heller ikke se at det forelå et vesentlig avvik, og viste til at forholdet kunne utbedres rimeligere enn hva kjøper anførte. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.