Mus – selgers opplysningsplikt – uenighet om utbedringskostnader – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 andre punktum.

Saken gjaldt en enebolig solgt som den er for 4,45 millioner kroner. Selger hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til mus i egenerklæringen. Etter overtakelsen oppdaget kjøper museproblemer og mente selger hadde gitt mangelfulle opplysninger, samt at det forelå et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente. Selskapet avslo kravet og viste til at det kun var registrert to enkeltstående mus i selgers eiertid, noe som ikke utløste opplysningsplikt. Selskapet mente heller ikke avviket var vesentlig, og pekte på at utbedring kunne gjøres billigere enn kjøper hevdet. Nemnda ga selskapet medhold og fant at det ikke forelå noen mangel ved boligen. Saken illustrerer at ikke enhver forekomst av skadedyr utløser opplysningsplikt eller gir grunnlag for mangelskrav, særlig når forekomsten er begrenset og ikke representerer et vedvarende problem. For kjøpere viser saken viktigheten av å dokumentere omfang og varighet av et problem, samt at uenighet om utbedringskostnader kan være avgjørende for om et avvik anses vesentlig. Egenerklæringsskjemaet er sentralt i vurderingen av hva selger visste og burde opplyst om, men terskelen for hva som må opplyses avhenger av forholdets alvorlighetsgrad og hyppighet.