Vann fra oppdemmet bekk – opplyst om privat vanntilførsel fra brønn – innvirkning? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 4-12. (FinKN 2020-954)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 1 900 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- vanntilførsel · uriktig opplysning · innvirkning · brønn · opplysningssvikt
Hva saken handlet om
En enebolig fra 1971 ble solgt som den er for 1,9 millioner kroner. Ved salget ble det opplyst at boligens vanntilførsel kom fra en privat brønn, en ordning som skulle stamme fra byggeåret. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at vannet faktisk kom fra en oppdemmet bekk, ikke fra en brønn slik det var opplyst. Kjøper mente dette var en uriktig opplysning som hadde betydning for kjøpet, mens selskapet avviste ansvar under henvisning til at en eventuell opplysningssvikt ikke ville hatt innvirkning på avtalen som ble inngått. Nemnda vurderte saken annerledes, og kom til at opplysningen om privat brønn var uriktig, og at dette hadde virket inn på avtaleinngåelsen. Kjøper fikk dermed medhold. Saken viser at det stilles krav til at opplysninger om sentrale forhold ved eiendommen, som vannforsyning, må være korrekte, og at avvik mellom det som er opplyst og den faktiske løsningen kan utgjøre en mangel selv om det ikke nødvendigvis er en umiddelbar funksjonssvikt. For kjøpere er lærdommen at det kan lønne seg å undersøke praktiske forhold som vannforsyning nærmere dersom opplysningene fremstår uklare eller vage, og at avvik fra det opplyste kan gi grunnlag for krav selv når selve vannforsyningen fungerer.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Alta kommune oppført i 1971 ble solgt "som den er" for kr 1,9 mill., og overtatt av kjøper den 31.8.18. I forkant av salget ble det opplyst at boligens vanntilførsel var fra "privat brønn" fra byggeåret. Etter overtakelsen ble kjøper oppmerksom på at vannet kom fra en oppdemmet bekk. Kjøper anførte at opplysningene som ble gitt ved salget var misvisende, men selskapet avviste ansvar og viste til at en opplysningssvikt ikke ville ha virket inn på den aktuelle kjøpsavtalen. Nemnda kom til at det var gitt en uriktig opplysning som hadde virket inn på avtalen, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.