Smykker medbrakt på reise for venninne – personlig bruk? – bindende dekningstilsagn? (FinKN 2020-923)

Saken gjaldt en kvinne som tok med seg venninnens smykker på reise til India for å få dem justert hos juveleren de opprinnelig var kjøpt av. Under reisen ble smykkene stjålet i et innbrudd sammen med annet reisegods, og sikrede krevde tapet dekket av reiseforsikringen sin. Selskapet avslo kravet og viste til at vilkårene bare dekket reisegods sikrede hadde med for eget personlig bruk under reisen. Sikrede mente smykkene måtte regnes som en del av hennes reisegods, og hevdet i tillegg at selskapet hadde gitt henne et bindende løfte om at tapet ville bli erstattet. Nemnda vurderte begge spørsmålene og kom til at smykkene ikke var dekket etter forsikringsvilkårene, siden de ikke var ment for sikredes egen bruk, men tilhørte en annen person og skulle leveres videre. Nemnda fant heller ikke at det var dokumentert at selskapet hadde gitt noe bindende tilsagn om utbetaling. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at reiseforsikring normalt er begrenset til eiendeler som forsikringstakeren selv bruker på reisen, og at gjenstander man tar med for andres regning kan falle utenfor dekningen. Den viser også at muntlige eller uklare uttalelser fra et selskap ikke uten videre binder selskapet til å utbetale erstatning.