Mus – opplysningsplikten – selgers kunnskap – avhl. §§ 3-7 og 4-12. (FinKN 2020-912)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 3 800 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12
- Stikkord
- mus · skadedyr · opplysningsplikt · selgers kunnskap
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1977 solgt som den er for 3,8 millioner kroner. Kort tid etter overtakelsen hørte kjøper lyder fra vegger og tak, og det ble funnet mus, museekskrementer og gamle musefeller på loft og kjøkken. Det ble ikke påvist konkrete skader, men åpninger som gnagere kunne bruke som inngang. Nemnda la til grunn at det var overveiende sannsynlig at det hadde vært mus i boligen også før overtakelsen. Selger erkjente å ha opplevd noe mus da huset ble bygget, men hevdet at problemet opphørte etter etterisolering og omkledning i 2008, og bestred kjennskap til musefellene som ble funnet. Selskapet mente selger ikke hadde brutt opplysningsplikten. Nemnda kom til motsatt resultat, og fant at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger om forhold selger kjente eller burde kjenne til. Kjøper fikk medhold. Saken viser at selgers kunnskap om tidligere skadedyrproblemer kan utløse opplysningsplikt selv om selger mener problemet er løst, og at funn som musefeller kan tale for at selger visste mer enn det som ble opplyst. For forbrukere er lærdommen at det lønner seg å spørre selger konkret om skadedyrhistorikk før kjøp.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Drammen oppført i 1977 ble solgt "som den er" for kr 3,8 mill., og overtatt av kjøper 1.11.19. Kort tid etter overtakelsen reagerte kjøper på lyder fra vegger og tak. Det ble senere funnet mus, samt museekskrementer og gamle musefeller på kaldloftet og på kjøkkenet bak hvitevarer. Det ble ikke gjort funn av skader, men det ble funnet åpninger hvor gnagere kunne komme inn. Det ble ansett som overveiende sannsynlig at det hadde vært mus i boligen før overtakelsen. Kjøper anførte at selger hadde holdt tilbake opplysninger om mus. Selger erkjente at de hadde opplevd noen mus da huset ble bygget. Huset ble imidlertid etterisolert og kledd om i 2008, og selger hadde ikke opplevd eller sett noen mus etter dette. Selger bestred kjennskap til musefeller. Selskapet avviste ansvar, og anførte at selger ikke hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Nemnda kom til at selger hadde gitt mangelfulle opplysninger, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.