Soverom ikke godkjent som varig oppholdsrom – utmåling – avhl. §§ 3-8 og 4-12. (FinKN 2020-890)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 11 300 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- soverom · uriktig opplysning · varig oppholdsrom · prisavslag · forbehold
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig solgt som den er, hvor det ved salget ble opplyst at boligen hadde fem soverom. Etter overtakelsen reklamerte kjøper på at to av soverommene, som lå på loftet, ikke var godkjent som varig oppholdsrom. Kjøper mente dette var en uriktig opplysning om boligens egenskaper og krevde utbedringskostnadene dekket som prisavslag. Selskapet avviste kravet og viste til at det var tatt forbehold om rommenes godkjenningsstatus i salgsdokumentene, slik at kjøper burde vært klar over risikoen. Nemnda var likevel uenig i selskapets vurdering og kom til at det var gitt en uriktig opplysning om antall godkjente soverom, til tross for forbeholdet. Kjøper fikk dermed medhold i kravet om prisavslag. Saken illustrerer at generelle forbehold om godkjenningsstatus ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å frita selger og selgers forsikringsselskap for ansvar dersom opplysningen om antall soverom likevel fremstår som konkret og uriktig. For kjøpere er lærdommen at det kan lønne seg å undersøke godkjenningsstatus på rom som er angitt som soverom, men at man også har et visst vern dersom opplysningene i salgsoppgaven senere viser seg ikke å stemme.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Bærum kommune oppført i 1988 ble solgt "som den er" for kr 11,3 mill., og overtatt av kjøper den 13.7.18. Ved salget ble det opplyst at boligen hadde fem soverom. Etter overtakelsen reklamerte kjøper på at to soverom på loftet ikke var godkjent som varig oppholdsrom. Kjøper anførte at det var gitt uriktige opplysninger om antall soverom, og krevde utbedringskostnadene som prisavslag. Selskapet avslo kravet, og viste bl.a. til at det ble tatt forbehold om rommenes godkjenning ved salget slik at det ikke forelå en mangel. Nemnda kom til at det var gitt en uriktig opplysning ved salget, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.