Skjeggkre – opplysningsplikt om forekomst i tilstøtende bolig? – avhl. § 3-7, 4-12 og 4-14. (FinKN 2020-855)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 3 525 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- skjeggkre · opplysningsplikt · skadedyr · egenerklæring
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en rekkehusleilighet der selger i egenerklæringsskjemaet hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til skadedyr og skjeggkre. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre i boligen, samt en lekkasje fra varmtvannsbereder. Det viste seg at selger hadde kjent til at naboen i tilstøtende bolig hadde funnet skjeggkre allerede i 2017. Selskapet mente forekomst hos naboen ikke var omfattet av selgers opplysningsplikt og avslo kravet. Nemnda var uenig og kom til at selger hadde brutt opplysningsplikten ved ikke å opplyse om kunnskapen fra naboboligen, og ga kjøper medhold. Saken viser at opplysningsplikten kan omfatte mer enn bare forhold direkte knyttet til egen bolig. Kunnskap om problemer i tilstøtende eller nærliggende boliger, som skjeggkre som lett kan spre seg mellom sammenbygde enheter, kan være relevant og opplysningspliktig informasjon. For selgere er lærdommen at man må tenke bredt når man fyller ut egenerklæringsskjema, og for kjøpere at det kan lønne seg å undersøke forhold i naboboliger ved rekkehus og leiligheter.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En rekkehusleilighet fra 1974 i Bergen ble solgt "som den er" for kr 3,525 mill. i 2019. Selger svarte "nei" på spørsmål i egenerklæringsskjemaet om kjennskap til skadedyr og skjeggkre. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre, samt lekkasje fra varmtvannsbereder. Kjøper avdekket senere at selger hadde vært kjent med at naboen i tilstøtende bolig hadde oppdaget skjeggkre i 2017, og anførte at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt. Uansett forelå det en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at forekomst av skjeggkre i naboboligen ikke var omfattet av selgers opplysningsplikt. Nemnda kom til at selger hadde brutt sin opplysningsplikt, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.