Kloakklukt fra lufterør – selgers kunnskap – opplysningsplikt? – avhl. § 3-7 (FinKN 2020-854)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 5 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7
- Stikkord
- opplysningsplikt · lukt · kloakk · fritidsbolig · innvirkning
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en fritidsbolig solgt «som den er», hvor kjøper kort tid etter overtakelsen merket sterk kloakklukt fra et lufterør. Selger hadde opplyst at slik lukt kunne forekomme, men at den ikke var sjenerende i selgers eiertid. Kjøper mente selger hadde holdt tilbake vesentlig informasjon om luktproblemet. Selskapet avslo kravet under henvisning til at selger ikke hadde brutt opplysningsplikten, og at selv om det var gitt mer informasjon, ville dette ikke ha påvirket avtalen. Nemndas flertall var enig med selskapet og fant at det ikke forelå en mangel etter avhendingsloven. Det var dissens i nemnda, noe som viser at vurderingen av selgers kunnskap og opplysningsplikt ikke alltid er opplagt. Saken illustrerer at det ikke er tilstrekkelig å påvise at selger visste om et forhold dersom opplysningen uansett ikke ville hatt betydning for kjøpers beslutning om å kjøpe eller prisen som ble avtalt. For kjøpere er lærdommen at det må sannsynliggjøres både at selger kjente til forholdet og at manglende opplysning faktisk hadde innvirkning på avtalen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En fritidsbolig i Hvaler kommune oppført i 1964, påbygd i 2003, ble solgt "som den er" for kr 5,5 mill., og overtatt av kjøper 15.9.19. Ved salget ble det opplyst om kommunalt vann og kloakk gjennom privat anlegg, lagt inn for ca. 5 år siden. Da kjøper var tilbake på hytta kort tid etter overtakelsen la de merke til en intens kloakklukt, både rett utenfor og inni hytta. Lukten kom fra kloakklufting som var avsluttet på vegg, hvor det også var plassert veggventiler for ventilering av badet. Selger opplyste at lukt fra lufterøret "kommer og går", at det hadde hendt at de "merket lukt men sjeldent", men at dette ikke hadde vært sjenerende i selgers eiertid. Kjøper anførte at selger hadde holdt tilbake opplysninger om kloakklukt. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte at selger ikke hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og at en eventuell opplysning i henhold til selgers faktiske kunnskap uansett ikke ville virket inn på avtalen. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.