Boligkjøperforsikring – sannsynlig at skjeggkre utgjør en mangel? – selvdømmeklausul – krav om erstatning mot selskapet – Forbrukeravtaledirektivet art. 3 og 6 – avtl. § 36. (FinKN 2020-840)

Saken gjaldt en boligkjøperforsikring der forsikringsselskapet selv, ifølge vilkårene, avgjorde om det var sannsynlig at boligen hadde en mangel, og dermed om advokatutgifter skulle dekkes. Kjøper oppdaget skjeggkre kort tid etter overtakelse, mens selger i egenerklæringen hadde opplyst om sølvkre men benektet kjennskap til skjeggkre. Selskapet avslo dekning under henvisning til at det ikke var sannsynlig å nå frem med et mangelskrav, og støttet seg på en klausul som ga selskapet selv retten til å avgjøre spørsmålet. Nemnda vurderte om en slik selvdømmeordning kunne opprettholdes uten hensyn til avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår, og kom til at forbrukeren måtte gis medhold. Avgjørelsen illustrerer at vilkår som gir forsikringsselskapet ensidig avgjørelsesmyndighet i tvister med egne kunder, kan være problematiske og satt til side som urimelige. For forbrukere er lærdommen at man ikke automatisk må akseptere selskapets egen vurdering av om en sak er sannsynlig å vinne fram med, særlig når selskapet selv har økonomisk interesse i utfallet. Saken viser også at spørsmål om skjeggkre i bolig kan utgjøre grunnlag for mangelskrav, og at slike forhold bør tas alvorlig ved reklamasjon.