Flere forhold – feil ved sluk – takstansvar – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 andre pkt., 4-12 og 4-14. (FinKN 2020-838)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 12 900 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- takstansvar · vannlekkasje · opplysningsplikt · bad · vesentlig mangel · tilstandsrapport
Hva saken handlet om
En enebolig i Bærum ble solgt for 12,9 millioner kroner, og badet i andre etasje var vurdert til beste tilstandsgrad i taksten. Etter overtakelsen oppdaget kjøper en vannlekkasje fra dette badet, dårlig lukt i boligen, og at det var gitt uriktige opplysninger om at soverommet hadde nytt gulv. Kjøper mente dette samlet utgjorde brudd på selgers opplysningsplikt og en vesentlig mangel ved boligen. Selskapet bestred ansvar og anførte at det ikke var klare holdepunkter for at selger visste om feilene, og at problemene ved badet ikke var synlige for takstmannen ved befaringen. Nemnda kom likevel til at selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger i forbindelse med salget, og at dette ga grunnlag for mangelsansvar. Kjøper ble derfor gitt medhold. Saken understreker at ansvaret for feil i en tilstandsrapport kan ramme selger selv om selger ikke selv kjente til forholdene, dersom takstmannen har oversett eller ikke undersøkt tilstrekkelig grundig. For kjøpere er det viktig å vite at man kan ha krav selv når selger ikke visste om feilen, dersom den bakenforliggende årsaken er mangelfull undersøkelse eller rapportering fra fagkyndige ved salget.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Bærum oppført i 1949 ble solgt "som den er" for kr 12,9 mill., og overtatt av kjøper den 15.5.18. Boligen ble beskrevet som "meget innholdsrik og tiltalende", og det ble opplyst om "gjennomgående god standard". I tilstandsrapporten ble bad i 2. etg. fra 2007 vurdert til TG 1. Etter overtakelsen reklamerte kjøper over en vannlekkasje fra badet i 2. etg., dårlig lukt i boligen, samt at det var gitt uriktig opplysning om nytt gulv på soverom. Kjøper anførte at det forelå brudd på selgers opplysningsplikt og en vesentlig mangel ved eiendommen. Selskapet avviste ansvar, og hevdet bl.a. at det ikke forelå klare holdepunkter for at selger kjente til forholdene, og at feilene ved badet ikke var synlige for selgers takstmann. Nemnda kom til at selgers takstmann hadde gitt mangelfulle opplysninger ved salget, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.