Tyveri/ran – fast eller midlertidig bopel? (FinKN 2020-79)

Saken gjaldt et ran i en bolig i Spania der sikrede ble frastjålet smykker og andre verdisaker. Boligen var eid av sikrede og hennes ektefelle, men sikrede hadde registrert folkeregisteradresse hos svigerforeldrene i Norge. Familien disponerte i tillegg en leilighet i Spania. Selskapet avslo kravet under henvisning til at reiseforsikringen etter vilkårene ikke dekker tyveri fra sikredes faste eller midlertidige bopel, og mente boligen i Spania måtte anses som en slik bopel. Sikrede bestred dette og mente boligen verken var fast eller midlertidig bopel, ettersom hennes reelle bopel var i Norge. Spørsmålet dreide seg dermed om den faktiske bruken og karakteren av boligen i Spania, noe som krevde en konkret bevisvurdering. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn, det vil si at sakens faktiske omstendigheter ikke var tilstrekkelig klarlagt til at nemnda kunne ta endelig stilling til tvisten. Dette viser at nemndsbehandling har begrensninger når det er behov for omfattende bevisføring, og at slike saker i enkelte tilfeller må løses gjennom domstolene, hvor det er bedre muligheter for bevisopptak.