Støy fra restaurant/utested – selgers opplysningsplikt – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2020-757)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 9 700 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- støy · opplysningsplikt · utested · naboforhold · som den er
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet i Oslo som ble solgt «som den er» for 9,7 millioner kroner. I tilstandsrapporten stod det at området var rolig og attraktivt. Fem måneder etter overtakelsen klaget kjøper over støy fra en restaurant/utested i naboeiendommen, og mente selger hadde gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger ved salget. Selskapet mente selger hadde forklart at utestedet hadde skiftet eiere og at selger selv ikke hadde merket støy etter dette. Selskapet pekte også på at støyopplevelse er subjektivt, og at kjøper som kjøper leilighet i en gammel bygård i sentrum må regne med en viss risiko for støy fra omgivelsene. Nemnda konkluderte med at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at generelle beskrivelser i tilstandsrapporten om at et område er rolig ikke nødvendigvis gir kjøper et selvstendig krav dersom forholdene endrer seg eller viser seg å avvike noe fra forventningene. Kjøpere av boliger i sentrumsnære, tett bebygde strøk bør være oppmerksomme på at en viss støy fra naboeiendommer kan anses som en del av den generelle risikoen ved slik bebyggelse, og at det skal en del til før dette utgjør en mangel ved boligen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i bydel Frogner i Oslo i en bygård fra 1900 ble solgt "som den er" for kr 9,7 mill., og overtatt av kjøper 21.7.17. I tilstandsrapporten ble det blant annet opplyst at eiendommen lå i et veletablert, rolig og attraktivt område. Fem måneder etter overtakelsen reagerte kjøper på støy fra en restaurant/utested i nabobygningen. Kjøper anførte at selger hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger ved salget, og viste bl.a. til uttalelser fra naboer. Selskapet avslo kravet, og viste til at selger hadde forklart at utestedet hadde fått nye eiere, og at selger etter dette ikke hadde opplevd støy. Selskapet viste også til at støy var subjektivt og at risikoen for støyplager lå hos kjøper ved kjøp av en leilighet i en eldre bygning. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.