Sovnet bak rattet eller besvimt? – fal. § 4-9.

Saksforhold

Sikrede var 7.3.19 involvert i en trafikkulykke. Det fremkom av politidokumentene i saken at sikredes kjøretøy hadde kommet over i motgående kjørefelt og kjørt videre inn i et kjøretøy som sto parkert på veiskulderen. Da fører av det parkerte kjøretøyet tok kontakt med sikrede, fortalte han at han hadde sovnet. Sikrede oppga også at han hadde sovnet i avhør med politiet på stedet og da han ringte sitt eget forsikringsselskap neste dag. Av skademeldingen som sikrede leverte 13.3.19 fremkom det tilsvarende at sikrede hadde "Sovnet bak rattet" og "Innrømmet all skyld". Selskapet informerte i brev av 27.3.20 om at det på bakgrunn av opplysningene det hadde mottatt ville foreta en avkortning på ca. 16 prosent i utbetalingen for skadene på sikredes kjøretøy under kaskodekningen, jf. fal. § 4-9 om grov uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet. Sikrede klaget på avkortningen og innhentet en erklæring fra fastlegen sin. Basert på negative funn fra ulike undersøkelser og sikredes egen forklaring av hendelsen, mente legen at det var lite sannsynlig at sikrede hadde sovnet under bilkjøringen, og konkluderte med at sikrede hadde hatt en refeksmediert synkope (besvimelse). Sikrede anførte at det heftet flere feil knyttet til selskapets vurdering, og at han på bakgrunn av legeerklæringen måtte ha krav på full erstatning. Selskapet anførte at de tidsnære opplysningene tilsa at sikrede hadde opptrådt grovt uaktsomt ved å sovne, og fastholdt at det var grunnlag for en avkortning. Nemnda kom til at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at sikrede hadde sovnet bak rattet, og at selskapet kunne avkorte sikredes erstatning som følge av grov uaktsomhet.