Rom ikke godkjent som varig oppholdsrom – megleransvar? – krav om prisavslag for tap ved videresalg av boligen – avhl. §§ 3-7, 3-8, 4-12 og 4-14. (FinKN 2020-711)

Saken gjaldt en enebolig i Oslo, oppført i 1996 og solgt som den er for 18,5 millioner kroner. Ved salget ble to rom i underetasjen markedsført som garderoberom, treningsrom, gang, hjemmekino og kjellerstue, men da kjøper senere skulle videreselge boligen i 2019 ble det oppdaget at rommene ikke var godkjent for varig opphold, kun som bodareal etter kommunens regler. Kjøper mente det forelå opplysningssvikt fra selger, takstmann og megler. Forsikringsselskapet avslo kravet og viste til at selger ikke kjente til forholdet, og at det samlede opplysningsbildet ikke var mangelfullt. Nemnda kom likevel til at eiendomsmegleren hadde gitt mangelfulle og misvisende opplysninger ved salget, og ga kjøper medhold i kravet om prisavslag for tapet ved videresalget. Saken viser at ansvar for uriktige opplysninger om en bolig ikke bare kan ligge hos selger, men også hos eiendomsmegler dersom opplysningene som gis om arealbruk og godkjenning er misvisende. For kjøpere illustrerer saken viktigheten av å undersøke godkjent bruk av rom, særlig i underetasjer, uavhengig av hvordan rommene er beskrevet i salgsoppgaven.