Feil ved tak og lekkasje fra balkong – "ny skade" mellom budaksept og overtakelse? – utmåling av prisavslag ved fellesareal – avhl. §§ 3-1, 3-7, 3-9 andre pkt. og 4-12. (FinKN 2020-709)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 6 600 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-1, avhl. § 3-7, avhl. § 3-9, avhl. § 4-12
- Stikkord
- taklekkasje · balkong · mangel · prisavslag · fellesareal · budaksept
Hva saken handlet om
En halvpart av en tomannsbolig fra 1961 ble solgt som den er for 6,6 millioner kroner ved budaksept, men overtatt av kjøper flere uker senere. Kort tid etter overtakelsen ble kjøper kjent med at det var lekkasje fra balkongen og at takstein hadde falt ned. Spørsmålet var blant annet om dette var en ny skade som oppstod mellom budaksept og overtakelse, og om selger dermed var ansvarlig, samt hvordan et eventuelt prisavslag skulle beregnes når skaden gjaldt fellesareal. Selskapet mente selger ikke kjente til forholdene ved budaksept og avviste ansvar. Nemnda kom likevel til at feilene ved taket utgjorde en mangel etter avhendingsloven, og ga kjøper delvis medhold.
Saken illustrerer at det kan være krevende å avklare når en skade faktisk oppstod i perioden mellom budaksept og overtakelse, og at dette har betydning for hvem som bærer risikoen. Den viser også at prisavslag ved feil i fellesareal i en tomannsbolig kan kreve særskilt utmåling. For kjøpere er lærdommen at det er viktig å undersøke bygningsdeler som tak og balkonger nøye før overtakelse, og at reklamasjon bør skje raskt dersom feil oppdages. For selgere viser saken at ansvar kan foreligge selv uten kunnskap om den konkrete skaden, dersom mangelen anses å ha eksistert på overtakelsestidspunktet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en tomannsbolig i Lillestrøm oppført i 1961, ble solgt "som den er" for kr 6,6 mill. ved budaksept 28.2.18, og overtatt av kjøper den 12.4.18. Noen dager etter overtakelsen ble kjøper orientert om en lekkasje fra balkongen, og at takstein hadde falt ned fra taket. Kjøper anførte at selger var ansvarlig for skade oppstått mellom budaksept og overtakelsen, at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, samt at det forelå en vesentlig mangel ved eiendommen. Selskapet avviste ansvar i saken, og viste bl.a. til at selger ikke hadde kjennskap til forholdene ved budaksept. Nemnda kom til at feil ved taket utgjorde en mangel, og ga kjøper delvis medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.