Lekkasje fra veranda – takstansvar? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2020-700)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 3 525 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- fuktskade · veranda · tilstandsrapport · takstmann · dissens
Hva saken handlet om
En eldre enebolig som var betydelig oppgradert og påbygget, ble solgt med opplysninger i tilstandsrapporten om at sinkbelegget på verandaen hadde nådd forventet levetid, og med en bemerkning om sprekker i himlingen under verandaen av ukjent årsak. Etter overtakelsen oppdaget kjøper fuktskade i veggen under verandaen, og mente at selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger, samt at boligen var i vesentlig dårligere stand enn forventet. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, blant annet fordi tilstandsrapporten allerede hadde flagget usikkerhet rundt forholdet gjennom bemerkningen om sprekker med ukjent årsak. Det var dissens i nemnda, noe som viser at spørsmålet ikke var opplagt. Saken illustrerer at når en tilstandsrapport påpeker konkrete forhold, selv uten å fastslå årsak eller sette tilstandsgrad, kan dette være tilstrekkelig til at kjøper ikke kan påberope seg senere oppdagede skader som en mangel. For kjøpere er lærdommen at bemerkninger i tilstandsrapporten bør tas alvorlig og eventuelt undersøkes nærmere før kjøp, selv om det ikke er satt en konkret tilstandsgrad på forholdet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Horten oppført i 1927 ble "solgt som den er" for kr 3,525 mill., og overtatt av kjøper 14.6.19. I salgsprospektet ble det opplyst at eiendommen var betydelig oppgradert både utvendig og innvendig i ca. 2000, og påbygget i 2012. I tilstandsrapporten ble det bl.a. opplyst at østvendt veranda var belagt med sink og gangflate av treverk, og at sinkbelegget hadde oppnådd forventet levetid. Rekkverket var fornyet for noen år siden, men det ble påpekt sprekker i himling under verandaen med ukjent årsak. Tilstandsgrad ble ikke angitt. Etter overtakelsen avdekket kjøper fuktskade i veggen under verandaen. Kjøper anførte at selger og selgers takstmann hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger, og at eiendommen var i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne forvente. Selskapet bestred kjøpers krav. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.