Fukt i kjeller – uenighet om utbedringskostnader – avvisning. (FinKN 2020-687)

Saken gjaldt en enebolig fra 1937 som ble solgt "som den er" for 13,3 millioner kroner. Ved salget var det opplyst at kjelleren var renovert og at fuktsikringen var fornyet. Etter overtakelsen ble det avdekket skjulte fuktskader i kjelleren. Både kjøper og selskapet innhentet egne fagkyndige vurderinger, men partene kom til svært ulike konklusjoner om årsaken til skadene, omfanget av dem og hvor mye det ville koste å utbedre forholdene. Kjøper mente avvikene utgjorde en vesentlig mangel ved boligen, mens selskapet mente utbedring kunne gjøres til en vesentlig lavere kostnad enn det kjøper la til grunn. På grunn av den store uenigheten om de faktiske forholdene, kom nemnda til at saken ikke egnet seg for skriftlig behandling slik nemndsordningen normalt fungerer, og saken ble avvist uten realitetsavgjørelse. Saken illustrerer en viktig begrensning ved klagenemndsordningen: når det er stor faktisk uenighet om skadeomfang og kostnader, og saken krever bevisføring utover skriftlige dokumenter, kan nemnda velge å avvise saken fremfor å avgjøre den. For forbrukere betyr dette at slike tvister i noen tilfeller må løses i domstolene, hvor det er bedre muligheter for muntlig bevisføring og sakkyndige vitner.