60 år gammel bolig – museskader – solgt av arvinger – avhl. §§ 3-7, og 3-9 andre pkt. (FinKN 2020-576)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 1 100 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- museskader · dødsbo · opplysningsplikt · påregnelighet · vesentlig mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en eldre bolig solgt av arvinger etter et dødsbo, der kjøper senere oppdaget museskader i forbindelse med gulvarbeid. Fagfolk mente skadene hadde oppstått vinteren før overtakelsen. Kjøper mente arvingene måtte ha kjent til problemet fordi det var utført vedlikehold, og at en tidligere leietaker burde ha lagt merke til musene. Selskapet avviste ansvar og pekte på at arvingene aldri hadde bodd i boligen og derfor ikke kunne ha kjennskap til forholdet, samt at museforekomst er påregnelig i denne typen eldre boliger. Nemnda var enig med selskapet og fant at det verken forelå brudd på opplysningsplikten eller en mangel etter avhendingsloven. Saken illustrerer at selgers manglende kjennskap til forhold ved boligen har betydning når selger ikke selv har bodd der, og at visse typer skader eller ulemper i eldre boliger anses som noe kjøper må regne med. For vanlige boligkjøpere er lærdommen at man ikke automatisk kan kreve erstatning for skader som oppdages etter overtakelse dersom slike forhold er typiske for boligens alder, og at selgers faktiske kunnskap er avgjørende for om opplysningsplikten er brutt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Dønna kommune oppført i 1959 ble solgt "som den er" for kr 1,1 mill. og overtatt av kjøper den 13.5.19. I salgsprospektet var det opplyst at boligen ble solgt som et dødsbo og at arvingene ikke hadde bodd på eiendommen. I forbindelse med at kjøper skulle bytte gulv ble det avdekket mus og følgeskader, og fagkyndige konkluderte med at skadene senest hadde oppstått vinteren 2018/2019. Kjøper reklamerte overfor selskapet og anførte at det var gitt mangelfulle opplysninger, samt at det forelå en vesentlig mangel. Kjøper viste bl.a. til at arvingene hadde utført vedlikehold som tilsa at de måtte ha vært kjent med skadene, og at leietakeren måtte ha merket musene. Selskapet avviste at det var grunnlag for mangelsansvar, og viste bl.a. til at arvingene ikke hadde kjennskap til mus, samt at museforekomst i den aktuelle boligen var påregnelig. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.