Skjeggkre – verdiminus? – utmåling – avhl. §§ 3-9 andre pkt. og 4-12. (FinKN 2020-559)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 2 175 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-9 andre pkt., avhl. § 4-12
- Stikkord
- skjeggkre · verdiforringelse · opplysningsplikt · vesentlig mangel · utmåling
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet solgt som den er, hvor kjøper etter overtakelsen oppdaget skjeggkre. Kartlegging avdekket det som ble beskrevet som en stor skjeggkrepopulasjon, og to eiendomsmeglere kjøper engasjerte, mente forholdet medførte en betydelig verdiforringelse av boligen. Kjøper anførte at selger hadde brutt opplysningsplikten, og at det store verditapet innebar en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, viste til at selger ikke kjente til skjeggkreet, og mente det ikke var sannsynliggjort noe vesentlig verditap. Nemnda kom likevel til at boligen hadde en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold. Saken viser at spørsmålet om mangel ikke nødvendigvis avhenger av om selger visste om forholdet, men kan bero på hvor stort verditap forholdet faktisk medfører for boligen. Skjeggkre har i flere saker vist seg å kunne gi betydelig markedsmessig stigma, noe som kan påvirke både salgbarhet og pris. For forbrukere illustrerer saken at dokumentert verdiforringelse fra fagfolk kan være avgjørende bevis i denne typen tvister.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Tysvær kommune oppført i 2010 ble solgt "som den er" for kr 2,175 mill., og overtatt av kjøper den 6.12.18. Etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre. Det ble igangsatt kartlegging som avdekket en "stor skjeggkrepopulasjon". Kjøper engasjerte også to eiendomsmeglere som la til grunn at skjeggkre påførte boligen en stor verdiforringelse. Kjøper anførte at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og at verditapet tilsa at det forelå en vesentlig mangel. Kjøper forsøkte også å videreselge leiligheten. Selskapet avviste kravet, og viste til at selger var ukjent med skjeggkre, og at det det heller ikke var sannsynliggjort et vesentlig verditap. Nemnda kom til at boligen hadde en vesentlig mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.