Uriktig opplysning om etterisolering – feil ved kledning – innvirkning? – risikoopplysninger – avhl. §§ 3-8 og 3-9 andre punktum (FinKN 2020-542)

Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1953 som ble solgt som den er. I salgsprospekt og tilstandsrapport ble det opplyst at boligen var etterisolert med innblåst mineralull, men kjøper oppdaget etter overtakelsen at isolasjonen faktisk besto av sydde matter. Det ble også avdekket manglende lufting mellom isolasjon og kledning, samt fuktskader. Kjøper mente opplysningen om isolasjonstype var uriktig og at boligen var i vesentlig dårligere stand enn forventet, og krevde erstatning fra selskapet. Selskapet avslo kravet og mente at feilen om isolasjonsmateriale ikke hadde virket inn på avtalen, og at avviket fra forventet stand ikke var vesentlig. Nemnda ga selskapet medhold og fant at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven. Saken illustrerer at ikke enhver unøyaktighet i opplysninger om byggemåte utgjør en mangel. Det avgjørende er om den uriktige opplysningen har hatt betydning for avtalen, og om det samlet sett foreligger et vesentlig avvik fra det kjøper kunne forvente ut fra boligens alder og salgsvilkår. For forbrukere viser saken at man ikke automatisk får medhold selv om det påvises at en opplysning i tilstandsrapporten var unøyaktig; man må også sannsynliggjøre at avviket har betydning og er vesentlig nok til å utgjøre en mangel i rettslig forstand.