Skjeggkre – opplysningsplikt om sølvkre? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2020-441)

Saken gjaldt et rekkehus fra 2006 som ble solgt som den er for 4,43 millioner kroner. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøperen skjeggkre i boligen, og en fagkyndig rapport dokumenterte senere en liten populasjon av dette skadedyret. Kjøperen mente selgeren hadde brutt sin opplysningsplikt og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selgeren forklarte at de tidligere hadde sett sølvkre i boligen, men aldri skjeggkre, som er en annen art med andre implikasjoner for boligeiere. Selskapet avslo kravet og viste til at selgeren ikke hadde kjent til skjeggkre, og at det uansett ikke var dokumentert en vesentlig mangel. Nemnda kom til samme konklusjon og ga selskapet medhold. Den la vekt på at selgers kunnskap om sølvkre ikke kunne likestilles med kunnskap om skjeggkre, og at en liten påvist populasjon ikke i seg selv utgjorde en vesentlig mangel ved boligen. Saken viser at det stilles krav til at selgeren faktisk visste eller måtte ha visst om det konkrete forholdet det reklameres over, og at forveksling mellom lignende skadedyrarter ikke automatisk medfører ansvar. For kjøpere er det viktig å dokumentere både omfang og eventuell verdiforringelse grundig dersom man vil nå frem med krav basert på skadedyr i bolig.