Råteskader – reklamasjonsfristens utgangspunkt – avhl. §§ 4-9 og 4-19.

Saken gjaldt en enebolig fra 1953 tilknyttet et småbruk, solgt som den er for 2,25 millioner kroner. Ved salget var det opplyst om svelleskader på badet og noe råteskader i kjeller og tak, og ytterveggene fikk tilstandsgrad 2 grunnet overflateslitasje og svertesopp. Under oppussing av badet mer enn ett år etter overtakelsen oppdaget kjøperen råteskader i ytterveggen bak badet. En takstmann ble engasjert og anbefalte at flere vegger ble åpnet for å avklare omfang og årsak, men dette skjedde ikke før flere måneder senere. Rapporten forelå etter ytterligere tid, og reklamasjon ble til slutt sendt til selskapet. Det sentrale spørsmålet for nemnda var om reklamasjonen var sendt innen rimelig tid etter at kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. Nemnda kom til at kjøperen ikke hadde reklamert i tide, og selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at reklamasjonsfristen løper fra det tidspunktet man oppdager eller burde ha oppdaget et forhold, og at man ikke kan vente unødig lenge med å avklare forholdet før man reklamerer formelt. Kjøpere bør derfor handle raskt og sende reklamasjon så snart det er en reell mistanke om mangel, selv om ytterligere undersøkelser fortsatt pågår.