Fuktskadet bad – sølvkre – opplysningsplikt? – avhl. §§ 3-7, 3-9 andre pkt., 4-12 og 4-14. (FinKN 2020-425)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 2 620 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- opplysningsplikt · skadedyr · fukt · bad · tilstandsgrad
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en leilighet solgt som den er, hvor selger i egenerklæringsskjemaet svarte nei på spørsmål om kjennskap til skadedyr. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper fukt på badet samt sølvkre og skjeggkre. Selger hadde selv opplyst i ettertid at sølvkre var til stede allerede under visning og trolig i hele bygningsmassen. Selskapet mente selger ikke kjente til sjenerende mengder skadedyr, og at avviket uansett ikke var vesentlig nok til å utgjøre en mangel. Nemnda var uenig og kom til at det forelå en mangel etter avhendingsloven, siden selgers kjennskap til skadedyrproblemet ikke var videreformidlet til kjøper på en tilstrekkelig måte. Kjøper fikk dermed medhold. Saken illustrerer at selgers subjektive kunnskap om forhold ved boligen, som skadedyr, må opplyses selv om omfanget ikke er fullt kartlagt på salgstidspunktet. For vanlige boligkjøpere og selgere viser saken hvor viktig det er å gi fullstendige og presise svar i egenerklæringsskjemaet, og at uklare eller ufullstendige svar kan medføre ansvar dersom det senere viser seg at selger visste mer enn det som ble formidlet. Det er ikke tilstrekkelig å unnlate å nevne kjente problemer fordi omfanget er usikkert.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Jessheim fra 2000 ble solgt "som den er" for kr 2,62 mill., og overtatt av kjøper den 6.8.18. Det ble opplyst at badet var fra byggeåret, og badet ble vurdert til tilstandsgrad (TG) 2. Selger svarte "nei" på spørsmål i egenerklæringsskjemaet om kjennskap til skadedyr i boligen. En uke etter overtakelsen reklamerte kjøper over fukt på badet, og sølvkre/skjeggkre. Selger forklarte at "Sølvkre var til stede under visning og er etter min forståelse til stede i hele bygningsmassen på (adresse)". Kjøper har anført at selger har gitt mangelfulle og uriktige opplysninger, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste bl.a. til at selger ikke hadde vært kjent med sjenerende mengder sølvkre, og at det heller ikke forelå et vesentlig avvik. Nemnda kom til at det forelå en mangel etter avhl. § 3-7, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.