Byggeplaner på nabotomt – kommunal avlastningsbolig – selgers og meglers kunnskap – avhl. § 3-7. (FinKN 2020-371)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 2 300 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7
- Stikkord
- naboforhold · kunnskapsvilkår · reguleringsplaner · opplysningsplikt · avhendingsloven
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig som ble solgt "som den er" for 2,3 millioner kroner. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at det var planlagt bygget en kommunal avlastningsbolig på nabotomten, og hevdet at både selger og eiendomsmegler måtte ha kjent til dette før salget, blant annet fordi utbyggingen hadde vært omtalt i lokalavisen. Selger forklarte at de ikke kjente til planene, og kommunen bekreftet at det ikke var sendt nabovarsel i selgers eiertid. Kjøpers krav bygget på avhendingsloven § 3-7, som setter som vilkår at selger kjente til eller måtte kjenne til forholdet det er reklamert på. Selskapet avviste kravet fordi kunnskapsvilkåret etter deres syn ikke var oppfylt. Nemnda vurderte de fremlagte opplysningene, blant annet fraværet av formelt nabovarsel og selgers egen forklaring, og kom til at det ikke var sannsynliggjort at verken selger eller megler faktisk kjente til utbyggingsplanene på salgstidspunktet. Selskapet fikk dermed medhold. Saken illustrerer at det ikke er tilstrekkelig for en kjøper å vise til at informasjon fantes et sted, som i en avisartikkel. Kjøper må sannsynliggjøre at selger selv faktisk hadde eller burde hatt kunnskap om forholdet for at avhendingslovens kunnskapskrav skal være oppfylt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Birkenes kommune fra 1974 ble solgt "som den er" for kr 2,3 mill., og overtatt av kjøper 13.7.18. Ved salget ble det bl.a. opplyst at boligen lå innerst i en blindvei i et rolig villastrøk. Kjøper oppdaget etter overtakelsen at det skulle bygges en kommunal avlastningsbolig på nabotomten, og anførte at både selger og megler måtte ha kjent til dette. Kjøper viste til at utbyggingen var omtalt i lokalavisen før salget. Selger forklarte at de ikke visste om utbyggingsplanene, og kontaktet kommunen som opplyste at det ikke var sendt ut nabovarsel i selgers eiertid. Selskapet avviste kjøpers krav, og viste til at kunnskapsvilkåret i avhl. § 3-7 ikke var oppfylt. Nemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort at selger eller megler kjente til utbyggingsplanene, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.