Regresskrav – uten ugrunnet opphold – skl. §§ 1-1 og 5-2, bal. § 12 c) og fal. § 4-14. (FinKN 2020-33)

Saken gjaldt en 17 år gammel gutt som tok en bil uten tillatelse og kjørte i påvirket tilstand uten førerkort. Han kolliderte med en annen bil etter ikke å ha overholdt vikeplikten, og det oppstod materielle skader på begge kjøretøy. Selskapet fremmet regresskrav mot gutten for sine utlegg både under ansvarsforsikringen og kaskoforsikringen. Spørsmålet for nemnda var om selskapet hadde plikt til å varsle regresskravet uten ugrunnet opphold, om det i det hele tatt var grunnlag for regress, og om kravet burde lempes etter skadeserstatningsloven. Nemnda kom til at bestemmelsen om meldefrist i forsikringsavtaleloven ikke gjaldt for regresskrav i dette tilfellet, og at det ikke var grunnlag for å lempe kravet. Nemnda oppfordret imidlertid selskapet til å ta hensyn til et forlikstilbud som tidligere var fremsatt. Saken illustrerer at den som kjører uten tillatelse, uten førerkort og i påvirket tilstand, normalt må forvente fullt regressansvar for skader som oppstår, og at unge skadevoldere ikke automatisk får redusert ansvar gjennom lempingsreglene.