Uriktige opplysninger om tyverihendelse? – overdrevet krav? – fal. § 8-1 fjerde ledd. (FinKN 2020-265)

Saken gjaldt en reisende som meldte fra om at en koffert var blitt stjålet under en togreise. Selskapets utreder gjennomførte samtaler med den reisende og hans reisefølge, og mente å finne at kofferten først ble oppdaget savnet etter at toget hadde stoppet, ikke under selve reisen som opprinnelig meldt. Selskapet mente derfor at det var gitt uriktige opplysninger om hvor og når tyveriet skjedde, og at kravet dessuten var overdrevet. På dette grunnlaget avslo selskapet erstatning og sa opp forsikringsavtalen. Selskapet anførte subsidiært at det uansett ikke var sannsynliggjort at det forelå et dekningsmessig tyveri. Nemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett i den faktiske uenigheten om hendelsesforløpet, men kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevisspørsmål nemnda ikke var egnet til å avgjøre på grunnlag av skriftlig saksbehandling alene. Slike saker, hvor det er direkte motstrid mellom forklaringer fra ulike parter om hva som faktisk skjedde, egner seg bedre for domstolsbehandling. Saken minner om betydningen av å gi presise og konsistente opplysninger om hendelsesforløp ved skademelding.