Lekkasje fra tak og terrasse – fuktinntrengning – reklamasjonsfristens utgangspunkt – avhl. §§ 4-19, 3-7, 3-9 andre pkt. og 4-12. (FinKN 2020-191)

Saksforhold

En enebolig fra 1934 på Bygdøy i Oslo ble solgt "som den er" for kr 22 mill., og overtatt av kjøper den 16.9.15. I boligsalgsrapporten og selgers egenerklæringsskjema ble det opplyst at boligens loft ble utbygd i 1986, og at boligen ble totalrenovert og påbygget i 2007/08. Takkonstruksjon, taktekking og terrasser ble vurdert til tilstandsgrad (TG) 1. Det ble opplyst om en tidligere taklekkasje, utbedret i 2015. Dreneringen ble opplyst å være ny i 2007/08, og ble gitt TG 1. Grunnet saltutslag i garasje ble denne delen av dreneringen gitt TG 3. Høsten 2015 opplevde kjøper taklekkasje, og reklamerte til selskapet den 22.12.15. I oktober 2018 opplevde kjøper en annen lekkasje fra terrasse, og øvrig fuktinnsig i sokkeletasjen. Kjøper kontaktet først sin villaforsikring, og en fagkyndig gjennomførte befaring. I rapporten ble årsaken antatt å være "slitasje og elde". Ved renovering i februar 2019 ble det avdekket at årsaken trolig var ufagmessig og mangelfull membran, kombinert med manglende drenering og fall. Kjøper reklamerte til selskapet den 21.2.19. Kjøper anførte at det forelå opplysningssvikt, og at boligen var i vesentlig dårligere stand enn det var grunn til å regne med. Selskapet avviste ansvar, og anførte i hovedsak at det var reklamert for sent vedrørende forholdene ved terrassen. Selskapet anførte videre at det ikke forelå opplysningssvikt, og heller ikke et vesentlig avvik sett hen til risikoopplysningene som ble gitt ved salget. Nemndas flertall ga kjøper medhold i at det var reklamert rettidig, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Dissens.