Uriktig opplysning om merbau-parkett – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 3-8 og 4-12. (FinKN 2020-175)
- Selskap
- HDI Global Specialty
- Beløp i tvisten
- 26 900 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8, avhl. § 4-12
- Stikkord
- uriktig opplysning · parkett · prisavslag · materialvalg
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en stor og påkostet enebolig på Snarøya. I salgsdokumentene ble det opplyst at boligen hadde gulv av merbau-parkett, blant annet i forbindelse med en omfattende renovering hvor det ikke var spart på noe. Etter overtakelsen oppdaget kjøper at gulvene faktisk var laminat, ikke ekte merbau-parkett. Kjøper krevde dekket kostnadene ved å utbedre forholdet, mens selskapet mente at begrepet merbau like gjerne kunne beskrive en type laminat med tilsvarende utseende, og avslo kravet. Nemnda var uenig og fant at det forelå en uriktig opplysning som ga grunnlag for mangelsansvar, og kjøper fikk medhold i kravet om prisavslag. Saken er et eksempel på at beskrivelser av materialer i salgsoppgaven må være presise og korrekte, og at selger og selskap kan bli ansvarlig dersom det brukes betegnelser som gir et misvisende inntrykk av kvalitet eller ekthet. For vanlige boligkjøpere illustrerer saken at det kan lønne seg å sjekke opp konkrete materialbeskrivelser, særlig i dyre eiendommer der slike detaljer har betydning for prisen, og at avvik mellom beskrivelse og virkelighet kan gi grunnlag for prisavslag selv når avviket i seg selv virker beskjedent.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig på Snarøya på 558 m2 (BRA) fra 1962 ble solgt "som den er" for kr 26,9 mill. og overtatt av kjøper den 10.5.19. Boligen ble omtalt som "sjeldent påkostet, stor og innholdsrik". Det ble opplyst at boligen var renovert i 2006/07, hvor "alt inn og utvendig ble fornyet eller utvidet" og at det "ble ikke spart på noe da disse arbeidene ble gjennomført". Det fremgikk videre av salgsdokumentene at gulv besto av "Parkett, merbau, skifer, trevertin marmor og keramiske fliser. Malte betong flater". I forbindelse med overtakelsen avdekket kjøper at gulvene var av laminat, og ikke merbau-parkett. Kjøper anførte at det var gitt en uriktig opplysning, og fremsatte krav om å få dekket utbedringskostnadene. Selskapet avslo kravet, og anførte at "merbau" like gjerne kunne forstås som en type laminat. Nemnda kom til at det forelå mangelsansvar, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.