Fritidsbolig – taklekkasje – uenighet om utbedringsmetode og -kostnader – avhl. § 3-9 andre pkt. (FinKN 2020-159)

Saken gjaldt salg av en fritidsbolig fra 1978 for kr 2,525 millioner, solgt som den er. Selger hadde opplyst at shingeltekkingen ble byttet i 2005. Etter overtakelsen oppdaget kjøper lekkasje fra taket og manglende undertekking, og krevde erstatning basert på det dyreste utbedringsalternativet som forelå. Selskapet mente det rimeligste alternativet var tilstrekkelig og forsvarlig, og avslo kravet. Nemnda vurderte om avviket mellom boligens tilstand og det kjøper kunne forvente var vesentlig nok til å utgjøre en mangel etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at når en bolig selges som den er, må avviket være vesentlig for at det skal foreligge en mangel, og at uenighet om hvilken utbedringsmetode som er nødvendig ikke automatisk fører til at det dyreste alternativet legges til grunn. For kjøpere er lærdommen at det ikke er nok å påvise en feil eller skade, man må også sannsynliggjøre at kostnadene ved forsvarlig utbedring er så høye at avviket fra forventet standard blir vesentlig. Forsikringsselskapet kan da lene seg på det rimeligste forsvarlige alternativet dersom det dekker skaden tilfredsstillende, og dette kan redusere hvor mye kjøper faktisk får dekket sammenlignet med det opprinnelige kravet.