Arealsvikt/ulovlig bruk av fellesareal – utmåling av prisavslag – avhl. §§ 3-7, 3-8, 4-12 og 4-14. (FinKN 2020-137)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 5 400 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- arealsvikt · fellesareal · prisavslag · opplysningssvikt · seksjonering
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet i Oslo som ble solgt som den er for 5,4 millioner kroner. I salgsprospektet var det opplyst et primærareal på 150 kvadratmeter, mens tinglyst areal var 128 kvadratmeter. Bakgrunnen var at gang og bad var utvidet inn i fellesareal uten at dette var omsøkt til kommunen eller avklart med sameiet, og uten at reseksjonering var gjennomført. Selger hadde i egenerklæringen opplyst at bodareal var innlemmet i bad, men ikke sikker på om dette var meldt til bygningsmyndighetene. Forholdet ble oppdaget av megler ved et senere videresalg, hvor boligen ble solgt for et lavere beløp enn antatt mulig uten avviket.
Nemnda kom til at det forelå en mangel etter avhendingsloven, og ga kjøper medhold i krav om prisavslag basert på det dokumenterte verditapet ved videresalget.
Saken viser at avvik mellom opplyst og faktisk areal, særlig når det skyldes uregistrert innlemmelse av fellesareal, kan utgjøre en mangel selv om boligen selges som den er. Kjøpere bør sjekke at oppgitt areal stemmer med offentlige tegninger og seksjoneringsdokumenter, og selgere bør sørge for at eventuelle bygningsmessige endringer er formelt godkjent og reflektert i tinglyste dokumenter før salg.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1978 ble solgt "som den er" for kr 5,4 mill. og overtatt av kjøper den 12.1.15. Det ble opplyst i salgsprospektet at boligen var nyoppusset med et primærareal (P-rom) på 150 kvm. Selger hadde i egenerklæringsskjemaet svart "ja" på spørsmål om det var "innredet/bygget ut kjeller, loft eller andre deler av boligen etter opprinnelige byggeår" og bemerket "Bod areal innlemmet i bad". Videre hadde selger svart "vet ikke" på spørsmål om endringen var meldt til bygningsmyndighetene. I forbindelse med videresalg av boligen i 2019, oppdaget megler avvik mellom de godkjente tegningene hos kommunen og den faktiske bruken. Det viste seg at boligens gang og bad hadde blitt utvidet slik at deler av fellesareal hadde blitt innlemmet i boligens areal som en del av seksjonen. Endringen var ikke omsøkt hos kommunen eller avklart med sameiet. Det var heller ikke foretatt reseksjonering. I tinglysningen var det registrert et areal på 128 kvm. Megler opplyste om forholdet i det nye salgsprospektet, og boligen ble videresolgt for kr 7,345 mill. Etter salget opplyste megler at fellesarealet som var innlemmet i leiligheten hadde vært et negativt tema på visning, og antok at kr 7,7 mill. ville vært oppnåelig salgssum uten mangelen. Kjøper reklamerte over forholdet til selskapet og anførte bl.a. at det var gitt mangelfulle og uriktige opplysninger fra selger, tidligere megler og takstmann knyttet til det aktuelle arealet. Selskapet avviste kravet under henvisning til at det ikke forelå noen mangel, og i alle tilfeller var det ikke sannsynliggjort et verditap ved videresalget. Nemnda kom til at det forelå en mangel, og ga kjøper medhold
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.