55 år gammel bolig – fuktskade på tak – takstansvar? – innvirkning? – avhl. §§ 3-7 og 3-8 (FinKN 2020-136)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 3 690 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- fuktskade · tak · tilstandsrapport · opplysningssvikt · takstmann
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1963 i Kristiansand, solgt som den er for 3,69 millioner kroner. I tilstandsrapporten var takkonstruksjonen vurdert til beste tilstandsgrad, men med merknad om begrenset kontrollmulighet på grunn av gjenstander lagret på loftet. Taktekkingen fikk noe lavere vurdering på grunn av fuktrenn og mangelfullt takutstikk. Etter overtakelsen oppdaget kjøper fukt- og råteskader i undertaket på loftet, og mente at selger og takstmannen måtte ha kjent til skadene på forhånd.
Selskapet avviste kravet under henvisning til at selger ikke hadde kjennskap til fuktproblemene. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Det avgjørende var at det ikke var sannsynliggjort at selger eller takstmannen kjente til, eller burde kjent til, de skjulte skadene som først ble synlige etter overtakelse.
Saken illustrerer at det ikke er tilstrekkelig for kjøper å påvise at det forelå skader dersom disse ikke var kjent eller synlige på befaringstidspunktet. Begrenset kontrollmulighet, slik som ved lagrede gjenstander på loftet, kan innebære at enkelte forhold rett og slett ikke lot seg oppdage. Kjøpere bør være oppmerksomme på slike forbehold i tilstandsrapporten og vurdere egne undersøkelser der tilgjengeligheten har vært begrenset.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Kristiansand oppført i 1963, ble solgt "som den er" for kr 3,69 mill. og overtatt av kjøper den 13.11.18. Takkonstruksjonen ble i tilstandsrapporten vurdert til TG 1, men det ble opplyst om liten kontrollmulighet pga. lagrede gjenstander på loftet. Taktekkingen ble vurdert til TG 2 som følge av noe fuktrenn i overgang på takflatene, samt mangel på takutstikk mellom høydene. Kjøper oppdaget etter overtakelsen fukt og råteskader i undertak på loftet. Kjøper anførte at det forelå opplysningssvikt fra selgers side, og viste bl.a. til at selger og selgers takstmann måtte kjenne til fuktskadene. Selskapet avslo kjøpers krav og viste til at selger ikke hadde kjent til forholdene. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.