Rotteforekomst – uenighet om utbedringsmetode og -kostnader – avhl. § 3-9 andre pkt. (FinKN 2019-977)

Saken gjaldt en bolig fra 1981 solgt som den er for 4,65 millioner kroner. Under rivearbeider etter overtakelsen oppdaget kjøper spor etter rotter, og det ble innhentet fagkyndige rapporter med ulike konklusjoner om utbedringsmetode og kostnader. Kjøper mente rotteforekomsten utgjorde en vesentlig mangel ved boligen. Selskapet avviste kravet og viste til at skadene kunne utbedres på en rimeligere måte enn kjøper la til grunn, og at avviket derfor ikke var vesentlig nok til å utgjøre en mangel etter avhendingsloven § 3-9 andre punktum. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå en vesentlig mangel. Saken viser at når kjøper og selger er uenige om hvilken utbedringsmetode som er nødvendig og hva den koster, kan dette være avgjørende for om avviket anses vesentlig nok til å gi rett til erstatning ved salg som den er. Lærdommen for forbrukere er at det ikke er nok å påvise en feil eller skade, man må også sannsynliggjøre at utbedringskostnadene er så høye i forhold til kjøpesummen at avviket blir vesentlig, og at valg av utbedringsmetode kan bli et sentralt tvistepunkt i slike saker.