Fradeling av tomt/våningshus – selgers opplysningsplikt – advokatutgifter – avhl. §§ 3-7, 4-12 og 4-14. (FinKN 2019-973)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 4 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12, avhl. § 4-14
- Stikkord
- fradeling · tomt · opplysningsplikt · verditakst · advokatutgifter
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en landbrukseiendom med våningshus for 4,5 millioner kroner, der verditaksten forutsatte at våningshuset kunne skilles ut som egen tomt. Etter budaksept ble kjøper klar over at selger allerede hadde fått endelig avslag fra Fylkesmannen på søknad om fradeling. Senere vurderinger av eiendommens verdi varierte betydelig avhengig av om fradeling var mulig eller ikke. Kjøper mente selger hadde brutt opplysningsplikten ved ikke å opplyse om avslaget, og at verditaksten dermed bygget på uriktige forutsetninger. Selskapet avviste kravet og mente det verken forelå opplysningssvikt eller et faktisk verditap. Nemnda kom til at det forelå mangelsansvar etter avhendingsloven § 3-7, siden selger ikke hadde opplyst om et forhold av vesentlig betydning for eiendommens verdi og bruksmuligheter, og ga kjøper medhold. Saken viser hvor viktig det er at selger opplyser om avslag på søknader eller andre offentligrettslige begrensninger som påvirker eiendommens verdi, særlig når verditaksten bygger på forutsetninger om fremtidig bruk som viser seg ikke å holde.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En landbrukseiendom, bestående av blant annet et våningshus, i Giske kommune ble solgt "som den er" for kr 4,5 mill. ved budaksept den 22.8.17. I verditaksten som forelå ved salget, ble eiendommen vurdert til kr 4,5 mill., under forutsetning om at våningshuset kunne skilles ut fra den øvrige eiendommen. I forbindelse med formalisering av kjøpekontrakten, ble kjøper oppmerksom på at selger tidligere hadde fått et endelig avslag fra Fylkesmannen på søknad om å skille ut våningshuset fra eiendommen. Etter budaksept ble eiendommen av fagkyndige først vurdert til kr 5,1 mill. og deretter til kr 4 mill., under den forutsetning at våningshuset ikke kunne skilles fra den øvrige eiendommen. Kjøper anførte at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og at takstmannens forutsetninger i verditaksten ved salget var uriktige. Selskapet avviste kravet, og anførte at det verken forelå en opplysningssvikt eller et verditap. Nemnda kom til at det forelå mangelsansvar etter avhl. § 3-7, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.