Skjeggkre i tomannsbolig i Oslo fra 1950, ikke dokumentert verditap
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 7 150 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · opplysningsplikt · verdiminus · dokumentasjon · dissens
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en halvpart av en tomannsbolig fra 1950 i Oslo, solgt som den er for 7,15 millioner kroner. Kort tid etter overtakelsen observerte kjøperen skjeggkre i boligen og fremmet krav om prisavslag. Kjøperen mente det forelå opplysningssvikt fra selgers side, og at forekomsten av insekter utgjorde en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet, og anførte at selgeren ikke hadde observert insekter i sin eiertid, samt at det ikke var dokumentert at boligen hadde fått noe verditap som følge av forholdet.
Nemndas flertall kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold. Det ble lagt vekt på at kjøperen ikke hadde dokumentert et faktisk verditap eller andre forhold som gjorde skjeggkre til en vesentlig mangel i denne saken. Det var dissens i nemnda.
Saken viser at forekomst av skjeggkre ikke automatisk gir rett til prisavslag. Det må dokumenteres at forholdet representerer et reelt verditap eller en vesentlig mangel etter avhendingsloven. For kjøpere er lærdommen at det ikke er tilstrekkelig å vise til ubehag ved insekter, det kreves konkret dokumentasjon på økonomisk betydning for at et krav skal føre frem.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en tomannsbolig i Oslo oppført i 1950 ble solgt "som den er" for kr 7,15 mill., og overtatt kjøper den 31.7.18. Etter innflytting i slutten av august, observerte kjøper insekter i boligen, og reklamerte over forholdet til selskapet. Ifølge selskapet hadde selger ikke sett insekter i sin eiertid. Kjøper fremsatte krav om prisavslag som en følge av skjeggkre, og anførte at det forelå en opplysningssvikt fra selgerens side, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet under henvisning til at det ikke forelå opplysningssvikt og heller ingen vesentlig mangel, herunder at det ikke var dokumentert at boligen var påført et verditap. Nemndas flertall kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold. Dissens.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.