Skjeggkre – opplysningsplikt om sølvkre? – avhl. §§ 3-7, 3-8, og 3-9 andre pkt. (FinKN 2019-933)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 4 500 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · opplysningsplikt · vesentlig mangel · egenerklæring · som den er
Hva saken handlet om
En enebolig i Bergen ble solgt som den er for 4,5 millioner kroner. Selger hadde svart nei på spørsmål om skadedyr i egenerklæringen, men forklarte senere at de hadde sett noe kre, muligens sølvkre, uten å oppfatte det som et problem. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre og reklamerte. Kjøper mente selger hadde brutt opplysningsplikten og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avviste kravet og mente selger ikke kjente til skjeggkre, og at det ikke var dokumentert et vesentlig verdiminus. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at det avgjørende ikke bare er om det finnes skadedyr i boligen, men om selger faktisk kjente til eller burde kjent til forholdet, og om det kan dokumenteres et vesentlig verditap. Uklar observasjon av kre uten identifikasjon av art er ikke nødvendigvis nok til å konstatere brutt opplysningsplikt om skjeggkre spesifikt. For kjøpere viser saken at funn av skadedyr etter overtakelse ikke automatisk gir rett til erstatning når boligen er solgt som den er.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1979 i Bergen ble solgt "som den er" for kr 4,5 mill., og overtatt av kjøper den 14.12.18. Selger svarte "nei" på spørsmål i egenerklæringsskjemaet om kjennskap til skadedyr i boligen. Kjøper oppdaget kort tid etter overtakelsen skjeggkre, og reklamerte til selskapet. Selger forklarte at de hadde sett "noe kre, trolig sølvkre", men at de ikke så på dette som noe problem. Kjøper anførte at selger hadde misligholdt sin opplysningsplikt, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og anførte bl.a. at selger ikke hadde kjent til skjeggkre, og at det ikke forelå et vesentlig verdiminus. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.