Skjeggkre – opplysningsplikt om sølvkre? – tilstrekkelig dokumentert verdiminus? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2019-910)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 534 062 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · sølvkre · opplysningsplikt · verdiminus · dissens · prisavslag
Hva saken handlet om
Tvisten gjaldt en boligdel i et tomannshus hvor kjøper kort tid etter overtakelsen fant skjeggkre. Det kom frem at selger tidligere hadde observert to sølvkre i yttergangen, uten å opplyse om dette ved salget. Kjøper mente dette var brudd på opplysningsplikten og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet anførte at en enkelt observasjon av sølvkre falt innenfor opplysningsplikten, men at det uansett ikke var dokumentert et verditap som følge av skjeggkre. Nemnda vurderte forholdet konkret og kom til at boligen likevel ikke hadde en mangel, slik at selskapet fikk medhold. Det var dissens i nemnda når det gjaldt vurderingen av om mangelen var vesentlig. Saken viser at det ikke er nok å påvise at selger har unnlatt å opplyse om et forhold dersom dette ikke også fører til en dokumentert forringelse av boligens verdi. Den viser også at ulike skadedyrarter, som sølvkre og skjeggkre, kan vurderes forskjellig med hensyn til opplysningsplikt. For forbrukere er lærdommen at krav om prisavslag ved skadedyrfunn krever både bevis for manglende opplysning og en konkret vurdering av vesentlighet, noe som kan gi ulike utfall selv i sammenlignbare saker.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En halvpart av en vertikaldelt tomannsbolig i Trondheim oppført i 2005 og tilbygd i 2017, ble solgt "som den er" for kr 3,55 mill. og overtatt av kjøper den 1.10.18. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper skjeggkre i boligen, og reklamerte over forholdet til selskapet. Selger hadde observert to sølvkre i yttergangen i april 2017, som ikke ble opplyst ved salget. Kjøper anførte at det forelå opplysningssvikt fra selgerens side, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet anførte bl.a. at en enkelt observasjon av sølvkre var omfattet av selgers opplysningsplikt, og at det heller ikke var dokumentert et verditap som en følge av skjeggkre. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at boligen ikke hadde en mangel, og ga selskapet medhold. Dissens ved vesentlighetsvurderingen.
ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kjøpers krav om prisavslag kr 534 062, samt forsinkelsesrenter.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.