Råteskade – utviklingstid i forsikringsperioden? – tilkomstutgifter. (FinKN 2019-870)

Saken gjaldt omfanget av selskapets ansvar for råteskader i en bolig. Skadene på taksperre og undertak var i takstrapporten anslått til å ha utviklet seg over minst 20 år, mens boligen bare hadde vært forsikret i selskapet de siste tolv årene. Selskapet erkjente ansvar for skadene, men mente ansvaret måtte begrenses til 60 prosent på grunn av den lange utviklingstiden som lå forut for forsikringsperioden. Det var enighet om at utbedring krevde utvendig tilkomst, og at undertaket, som ikke var dekket av forsikringen fordi det allerede var skadet, uansett måtte fjernes i den forbindelse. Selskapet mente derfor at det ikke var ansvarlig for tilkomstutgiftene knyttet til dette arbeidet. Nemnda kom til at selskapet var ansvarlig for 60 prosent av både råteskadene og tilkomstutgiftene, altså at også kostnadene ved å komme til for å utbedre skadene skulle fordeles etter samme brøk som selve skaden. For forbrukere illustrerer saken at forsikringsselskaper kan avkorte ansvaret for skader som har utviklet seg over lang tid, men at kostnader som er nødvendige for å utbedre den dekningsmessige delen av skaden som regel følger samme ansvarsfordeling.