Leilighet med praktikantdel – ulovlig bruksendring? – avhl. §§ 3-7, 3-8 og 3-9 andre pkt. (FinKN 2019-783)
- Selskap
- AmTrust
- Beløp i tvisten
- 6 125 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- ulovlig bruksendring · opplysningsplikt · utleiedel · verditap · praktikantdel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en femroms leilighet med praktikantdel i Oslo, solgt som den er for 6,125 millioner kroner. I salgsdokumentene ble leiligheten beskrevet som et meget godt utleieobjekt. Da kjøper flere år senere skulle selge leiligheten videre, oppdaget den nye megleren at praktikantdelen ikke var lovlig godkjent for utleie fordi nødvendig bruksendring hos kommunen ikke var gjort. Kjøper måtte derfor opplyse om dette ved videresalget, og anførte at dette medførte et betydelig verditap som skyldtes mangelfulle og uriktige opplysninger fra det opprinnelige salget. Selskapet avviste ansvar og pekte på at det ikke var dokumentert at det var gjort søknadspliktige tiltak som gjorde at utleiedelen ikke lovlig kunne benyttes til utleie. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven, og selskapet fikk medhold.
Saken viser at det ikke er tilstrekkelig for en kjøper å vise til at en boligdel senere viser seg vanskelig å godkjenne formelt, dersom det ikke er dokumentert at forholdet skyldes søknadspliktige endringer eller uriktige opplysninger fra selger på salgstidspunktet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En 5-roms leilighet med praktikantdel i Oslo oppført i 1891 ble solgt "som den er" for kr 6,125 mill., og overtatt av kjøper den 18.9.15. I salgsdokumentene ble leiligheten bl.a. beskrevet som et "meget godt utleieobjekt". Da kjøper i 2018 skulle videreselge boligen mente ny megler at praktikantdelen ikke var godkjent til utleie, da den bl.a. manglet bruksendring hos kommunen. Kjøper videresolgte boligen med opplysninger om at "utleiedelen ikke er byggemeldt eller godkjent", og anførte at dette medførte et betydelig verditap. Kjøper krevde tapet dekket av selskapet, og viste til at det ved salget i 2015 ble gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om godkjenningen av utleiedelen. Selskapet avviste ansvar, og anførte bl.a. at det ikke var dokumentert at det var gjort søknadspliktige tiltak som medførte at praktikantdelen ikke lovlig kunne leies ut. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.