Soverom ikke godkjent som varig oppholdsrom – bevisbyrde – avhl. § 3-8. (FinKN 2019-685)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 6 600 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-8
- Stikkord
- oppholdsrom · bruksendring · bevisbyrde · areal
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet fra 1920 solgt som den er for 6,6 millioner kroner, der rommene i loftetasjen var regnet med i boligens P-rom areal. Ved et senere videresalg oppdaget kjøper at et av soverommene ikke var godkjent som varig oppholdsrom, og hevdet at det var gitt en uriktig opplysning ved det opprinnelige salget. Selskapet avviste kravet fordi det ikke var bevist at rommet faktisk ikke kunne godkjennes dersom man søkte om bruksendring. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå en mangel, og ga selskapet medhold. Saken illustrerer et sentralt bevisbyrdespørsmål i eierskiftesaker: det er ikke nok å påpeke at et rom formelt ikke er godkjent som oppholdsrom dersom det ikke er klarlagt at godkjenning heller ikke kan oppnås ved søknad. Manglende godkjenning i seg selv er altså ikke automatisk en mangel etter avhendingsloven § 3-8. For forbrukere betyr dette at man bør undersøke muligheten for godkjenning før man fremmer krav, og at det er kjøper som må sannsynliggjøre at forholdet faktisk representerer en reell mangel, ikke bare en formell uklarhet i dokumentasjonen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Oslo oppført i 1920 ble solgt "som den er" for kr 6,6 mill., og overtatt av kjøper den 1.11.15. Rommene i loftetasjen ble ved salget medregnet i boligens areal i P-rom. Ved videresalg oppdaget kjøper at ett av soverommene ikke var godkjent som varig oppholdsrom, og anførte at det var gitt en uriktig opplysning ved salget. Selskapet avviste kravet med henvisning til at det ikke var bevist at rommet ikke kunne bli godkjent ved søknad om bruksendring. Nemnda kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.