Vannskade – dekningstilsagn? (FinKN 2019-515)

Saken gjaldt vannskader i to leiligheter i samme sameie etter kraftig regnvær, der sviktende drenering var en medvirkende årsak i begge tilfeller. I den ene leiligheten sto det vann over gulvene, og selskapet dekket denne skaden. I den andre leiligheten var det ikke vann over gulvet, og selskapet avslo dekning der. Klager mente avslaget innebar urimelig forskjellsbehandling, og anførte også at selskapet allerede hadde gitt et bindende tilsagn om dekning før avslaget kom. Nemnda vurderte begge spørsmålene og kom til at skaden i den andre leiligheten ikke var dekningsmessig etter vilkårene, siden det avgjørende var om vann faktisk hadde kommet over gulvet. Nemnda fant heller ikke grunnlag for å si at det forelå urimelig forskjellsbehandling mellom de to sakene, siden skadeomfanget og de faktiske forholdene var forskjellige. Nemnda konkluderte også med at selskapet ikke hadde gitt et bindende dekningstilsagn før avslaget ble gitt. For forsikringskunder illustrerer saken at dekning etter forsikringsvilkår ofte er knyttet til konkrete, definerte skadeomfang, og at uttalelser fra selskapet før en endelig avgjørelse ikke nødvendigvis er bindende løfter om dekning.