Skjeggkre – tilstrekkelig dokumentert verdiminus? – avhl. §§ 3-7, 3-9 andre punktum. (FinKN 2019-487)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 3 990 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- skjeggkre · verdiminus · selgers kunnskap · dokumentasjonskrav · avvisning
Hva saken handlet om
En selveierleilighet fra 2004 i Bergen ble solgt «som den er» for 3,99 millioner kroner. Etter overtakelsen fant kjøper det som ble beskrevet som en godt etablert skjeggkrepopulasjon i boligen. Kjøper mente selger hadde holdt tilbake opplysninger om dette, og at det forelå en vesentlig mangel ved boligen. Selskapet avslo kravet og hevdet at selger ikke hadde kjennskap til skjeggkre i boligen. Selskapet mente også at skjeggkre ikke medførte den prisdempende effekten ved salg som kjøper hevdet, og anførte i tillegg at saken burde avvises fra behandling i nemnda. Nemnda vurderte bevisene konkret og kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger kjente til skjeggkre før salget. Nemnda fant heller ikke at kjøper hadde dokumentert at boligen hadde et verdiminus som var stort nok til å utgjøre en vesentlig mangel. For kjøpere generelt viser saken at det stilles krav til konkret dokumentasjon både av selgers kunnskap om forholdet og av en faktisk økonomisk konsekvens, ikke bare av at skadedyret forekommer i boligen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En selveierleilighet fra 2004 i Bergen ble solgt "som den er" for kr 3,99 mill. ved kjøpekontrakt datert 16.2.18. Kjøper avdekket etter overtakelsen en "godt etablert" skjeggkrepopulasjon i boligen. Kjøper anførte at selger hadde tilbakeholdt opplysninger om forholdet, og at boligen hadde en vesentlig mangel. Selskapet avslo kjøpers krav, og viste til at selger ikke hadde kjennskap til skjeggkre. Videre forelå det heller ikke en vesentlig mangel da skjeggkre ikke hadde den prisdempende effekten ved salg som kjøper anførte. Selskapet har i tillegg anført at saken må avvises fra nemndsbehandling. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at selger hadde kjent til forekomst av skjeggkre, og at det heller ikke var dokumentert at boligen hadde et verdiminus som utgjorde en vesentlig mangel.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.