Erstatningsoppgjør – forsikringsskadeskjønn – gyldighet. (FinKN 2019-478)

Saken gjaldt en enebolig som ble skadet da en anleggsmaskin traff bygningen. Selskapet innhentet en ekstern takst som konkluderte med at sammenstøtet hadde forårsaket betydelige skader på bygget, og bekreftet i e-post at skaden var dekket og at takstmann skulle sørge for reparasjon. Samtidig ble sikrede informert om muligheten for å kreve skjønn. Sikrede valgte å benytte seg av denne muligheten og fikk bistand av advokat til å oppnevne skjønnsmann. Skjønnet konkluderte med at bare en mindre del av de skadene som var beskrevet i den opprinnelige skaderapporten faktisk var forårsaket av sammenstøtet. Sikrede mente skjønnet var ugyldig og at den opprinnelige skaderapporten burde legges til grunn for oppgjøret. Nemnda kom til at skjønnsmannen hadde misforstått sitt mandat på ett punkt, noe som gjorde at denne delen av skjønnet ikke var bindende, men at dette ikke smittet over på resten av skjønnet, som fortsatt ble ansett gyldig. Saken viser at skjønn kan gi et annet resultat enn en foreløpig skaderapport, og at feil i deler av et skjønn ikke automatisk gjør hele skjønnet ugyldig. For forsikringstakere er det viktig å forstå hva et skjønnsmandat faktisk omfatter før man velger denne veien for å avgjøre skadeomfang.