Boligkjøperforsikring – walk-in closet/omkledningsrom som P-rom – sannsynlig at det foreligger en mangel? (FinKN 2019-461)
- Selskap
- HELP Forsikring
- Beløp i tvisten
- 4 350 000 kr
- Stikkord
- p-rom · boligareal · walk-in closet · tilstandsrapport · arealavvik
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet på 53 kvadratmeter P-rom i Oslo, kjøpt for 4,35 millioner kroner. Leiligheten hadde et rom i tilknytning til soverommet som i salgsprospektet ble kalt walk-in closet, men i tilstandsrapporten var omtalt som omkledningsrom og medregnet i boligens P-rom-areal. Kort tid etter overtakelsen mente kjøperen at leiligheten var mindre enn opplyst, fordi dette rommet var tatt med i arealberegningen. Selskapet avslo kravet etter at deres takstmann vurderte at rommet var stort nok til faktisk å brukes som omkledningsrom, og at det derfor var riktig å inkludere det i P-rom. Nemnda var enig i denne vurderingen og ga selskapet medhold. Saken illustrerer at det avgjørende for om et rom kan regnes som P-rom, ikke nødvendigvis er navnet det gis i markedsføringen, men hvorvidt rommet reelt sett har den størrelsen og funksjonen som kreves for kategorien. For kjøpere er lærdommen at man bør se nøye på hvordan arealer er definert og begrunnet i tilstandsrapporten, ikke bare på beskrivelser i salgsprospektet, siden det er de faktiske målene og bruksmulighetene som er avgjørende ved en eventuell tvist om arealsvikt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede (kjøper) tegnet boligkjøperforsikring hos selskapet ved kjøpet av en to-roms leilighet i Oslo på 53 kvm (P-rom). Leiligheten har et rom i tilknytning til soverommet, som i salgsprospektet ble omtalt som "walk-in closet". I tilstandsrapporten ble rommet omtalt som et "omkledningsrom", og det fremgikk av rapportens arealberegning at rommet var inntatt i boligens areal i P-rom. Boligen ble solgt "som den er" for kr 4,35 mill., og overtatt av sikrede den 30.9.18. Samme kveld som overtakelsen, oppdaget sikrede at leiligheten var mindre enn opplyst, da leilighetens walk-in closet var medregnet som P-rom i boligens areal. Selskapet reklamerte først på vegne av sikrede, men avsluttet deretter saksbehandlingen ettersom selskapets takstmann var av den oppfatning at rommet var stort nok til å brukes som omkledningsrom, og dermed kunne regnes som en del av boligens P-rom. Nemnda kom til at selskapets avslag var berettiget.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.