Sprengningsarbeid på naboeiendom – plutselig skade? – latente spenninger. (FinKN 2019-441)
- Selskap
- Frende
- Stikkord
- sprengning · plutselig skade · latente spenninger · fellesareal · bevisspørsmål
Hva saken handlet om
Saken gjaldt skader på et sameies bygning som oppstod etter sprengningsarbeid på naboeiendommen, kun to til tre meter fra den forsikrede boligen. Kort tid etter sprengningen ble det oppdaget skader på fellesareal som trapp, platting og skiferheller, og senere ble det avdekket ytterligere skader i en leilighet etter nye sprenginger. Selskapet mente skadene skyldtes latente spenninger i konstruksjonen som ble utløst av sprengningen, og at skaden derfor ikke kunne anses å ha oppstått plutselig slik vilkårene krevde. Sikrede mente skadene var en direkte og plutselig følge av sprengningsarbeidet. Nemnda kom ikke til en avgjørelse i saken, men valgte å avvise den av bevismessige hensyn, ettersom det var vanskelig å fastslå den nærmere årsaken til skadene uten videre bevisføring. Saken illustrerer at spørsmål om årsak til skader etter ytre hendelser som sprengning kan være tekniske og kompliserte, og at nemnda i noen tilfeller ikke har tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til slike spørsmål. For forbrukere er lærdommen at det kan være nyttig å sikre god dokumentasjon av skadeomfang og tidspunkt så tidlig som mulig ved slike hendelser.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Det ble gjennomført sprengningsarbeid på sikredes (sameiets) naboeiendom. Avstanden mellom sprengingstomt og den forsikrede boligen var to–tre meter. Kort tid etter ble det avdekket skader på utvendig fellesareal, herunder på trapp, platting og skiferheller. Noe tid senere ble det avdekket ytterligere skader i leilighet etter nye sprenginger. Selskapet viste til innhentet skaderapport og anførte at skadens årsak var latente spenninger som hadde blitt utløst av sprengingen, og at skaden derfor ikke har oppstått plutselig. Sikrede anførte at skadene var dekningsmessige, da skadene hadde oppstått plutselig og som en direkte følge av sprenging. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker husforsikringen tilbakeslag fra kloakken?
- Dekker husforsikringen skade fra mus, rotter og andre skadedyr?
- Dekker husforsikringen frostsprengte rør når huset ikke har vært godt nok oppvarmet?
- Hva skjer hvis jeg glemmer å stenge hovedstoppekranen når boligen står tom?
- Dekker husforsikringen skade på gjerde eller støttemur ved storm?
Flere saker om samme tema
- HusforsikringMedhold til selskapet
Bygningsskade – uenighet om kostnadsberegning og oppgjørsform.
Saken gjaldt en stormskade på taket til en bolig, der forsikringsselskapet opprinnelig hadde avtalt styrt utbedring med sikrede.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Forsettlig fremkalt boligbrann fal. §§ 1-5 og 8-5 første og annet ledd.
Saken gjaldt en bolig som ble totalskadd i en brann som sikrede selv hadde fremkalt.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Utgifter til juridisk og teknisk bistand i forbindelse med skjønn – omfattet av «alle skjønnskostnader»?
Saken gjaldt et forsikringsoppgjør etter en brannskade på sikredes hus, hvor partene var uenige om erstatningens størrelse og derfor avtalte skjønn for å …
- HusforsikringMedhold til selskapet
Vannskade – kompensasjon for egeninnsats.
Saken gjaldt en vannskade i boligen til en forsikringstaker.
- HusforsikringMedhold til selskapet
Flere rørbrudd – følgeskader eller vedlikehold?
Saken gjaldt et rørbrudd i en bolig der forsikringsselskapet bekreftet dekning og igangsatte styrt utbedring.